Hva er så ille med ulven?

Lam finner riktig søyer

Nå har vi fulgt med i debatten rundt Helgesen som hittil har gjort som han vil, eller som han har blitt diktert av Erna. Det har jo til tider vært nokså underholdende og følge med i debatten. Are Kalvø har gitt en god beskrivelse av det i en kronikk jeg leste på nettet. Og i vår lokalavis Smaalenene avis, står ulveaktivistene og roper om å være seriøse og redelige i denne ulvedebatten. Denne gjengen som har fått det for seg å være ulveaktivister på heltid bør gå i seg selv først. Siden de liker å fremstå som helt uskyldige i alt de gjør, kan jeg fortelle om en hendelse som viser at det motsatte. De har verken medfølelse for andre dyr enn ulven eller forståelse for hva det er å påføre andre dyr lidelse. Det kan virke som at de har tatt på noen skyggelapper som dekker til litt for mye.

Gaupa – i skyggen av ulven

Hvorfor forsvarer ikke aktivistene gaupa i like stor grad? Gaupa er årlig et problem for oss sauebønder i Norge, også her i Indre Østfold. Men den tar kun ett dyr av gangen og den spiser det dyret den har drept. I tillegg dreper gaupa dyret før den går løs på det for å spise. Det gjør ikke ulven. Enkelte gauper kan ta mange lam og sauer iløpet av en sommer, så det er absolutt ikke et dyr som er velkommen. Men gaupa er ikke et dyr som fanger like mye oppmerksomhet hos folk som det ulven gjør. Den får heller ikke så stor oppmerksomhet fra aktivistene. Det kan virke som at kapasiteten til å se helheten ikke er stor nok hos disse folka.

Sau i Trømborgfjella – en gammel tradisjon

Sommeren 2013 slapp vi sauer i Trømborgfjella. Der er det flotte områder for sau. De kan beite i et stort område og plukke forskjellige planter etter hvert som de vokser frem gjennom sommeren. Det var en flott opplevelse å slippe dyra ut i den fine naturen og samtidig god rekrasjon og føre tilsyn med dem. På samme måte som min oldemor Sigrid Lislegaard, hadde jeg nå sauer i ”fjella”. Den gangen ho levde var det naturlig for folk i bygda å slippe dyra i ”fjella”.

Aktivistene er verre enn ulven

Men så var den gjengen med ulveaktivister som fikk ett eller annet fore seg sommeren 2013. De gikk med hunder og jagde sau ut av området. De forsto ikke hvilken tragedie de var i gang med å iverksette. Et lam forlater aldri mora si under sommerbeite. Derfor ante jeg at ett eller annet galt var på ferde når jeg fikk telefon fra noen nabogårder om at det var kommet frem sauer fra fjella og oppdaget at lamma ikke tilhørte søyene. Det var en miks av søyer og lam som ikke tilhørte hverandre. Søyene hadde melkespreng. Lamma skreik og var sultne. Jeg fikk med meg en god kamerat som hjalp meg, og vi gikk igjennom alle dyras øremerker og kjørte de tilbake til de andre sauene i fjella. Der var det en gjensynsglede jeg aldri kommer til å glemme! Lamma skreik ”mor, mor – hvor er du”, helt til den fant mora og spenen. Da logret den lille halen til lamma så inderlig godt. Tenk for en lykke det var. Men tenk også hvilke folk det er som gjør sånt!

Det var så godt å få avverget de lidelsene som aktivistene hadde utsatt dyra mine for. Det var en glede å se lamma sammen med sine riktige søyer etterpå – ligge i solsida i fjella og slappe av etter at de hadde fått i seg et godt måltid med melk fra søya. Og samtidig var det nok godt for søyene at de hadde fått tømt det sprengte juret. Det ble heldigvis ikke en eneste jurbetennelse, siden vi fikk rettet opp galskapen nokså raskt.

Hvor seriøse og redelige er aktivistene?

Hjemme på innsiden av rovviltgjerdene kom gaupa og forsynte seg. Men i Trømborgfjella var det var ikke noe problem med verken gaupe eller ulv denne sommeren. Det passerte kun en ulv lenger sør mot Rakkestad. Men den var på vandring og himla nok bare med øya hvis den så de gale aktivistene som jagde sauene ut av ”fjella” med hundene sine. Noen andre himla faktisk med øya av hva de så. Disse aktivistene møtte nemlig noen mennesker når de holdt på med dette. Det var folk som kan vitne på at dette. Det kunne vært grunnlag for en anmeldelse. I tillegg la ulveaktivistene ut bilde på gruppa si på facebook og skrev at sauer var observert i nærheten av Slora. Ikke rart de kunne ta bilde av dem. De gikk jo rett bak de. På bildet ser man ørene på sauene står rett opp. De er redde og jaget, - ikke av ulver, men av noen aktivister som har misforstått hva det er å ta vare på dyra.

Hvorfor skal man ta sånne folk alvorlig? Fortjener de noen spalteplass? Jeg har kommet frem til at det er greit at folk får vite hvordan de i denne gjengen opererer i det daglige. De er egenlig verre enn ulven – heldigvis fikk jeg forent søyer og lam igjen. Denne gjengen gjorde liknende ting flere ganger denne sommeren. I tillegg florerte det med forferdelige meldinger på facebook mot meg. Jeg lot alle disse kommentarene fly forbi så godt jeg kunne. De kom jo tross alt fra de gale aktivistene og likesinnede.

Hyttefolk med løsbikkjer når det er båndtvang

Litt seinere var begeret fullt. Den første onsdagen i august ringte en hytteeier og var harm fordi det var sauemøkk ved hytta hans. På torsdagen, altså dagen etter, tok jeg hjem sauene fra fjella pga denne samtalen. På søndag dro jeg inn til hytta hans og feia bort sauemøkka. Hyttefolket der møtte meg med: er sauene tatt hjem nå? Jeg svarte: ja…jeg henta de på torsdag. Da føyde de raskt på: det er bra, for hunden vår går løs her! Da tenkte jeg mitt: jeg tok hjem sauene mine før båndtvangen var opphørt fordi de skulle ha bikkja løs i skauen! Farvel til den gode tradisjonen med å høste utmarka og pleie skogen med beiting. Farvel til den gamle kulturen. Farvel til sunn fornuft!

Den søndagen bestemte jeg meg for at nå er det nok – ”Jeg slutter med sau!” Halvparten av søyene mine ble solgt til andre bønder. Andre halvparten ble kjørt til slakteriet.

Nytt liv i fjøset

Men nå har tiden gått. Jeg fikk et tilbud om å kjøpe igjen noen av de sauene jeg engang solgte. Det kunne jeg ikke takke nei til. Så i dag er det sauer i fjøset igjen. Riktig nok ikke i samme mengde som før. Kuer har vi også fått plass til der. Så nå er det liv i fjøset igjen.

Politikere – mestere i å svelge kameler

Vi får håpe at de som sto på utsiden av stortinget forrige uke, påvirket regjeringen til å gjøre det de tidligere hadde blitt enige om. Det er jo nemlig slik at hvis man vil ha folk til å delta på stortingsvalget, så bør de gjøre det de har sagt de skal gjøre. Hvis ikke blir det flere som ikke ser noen vits i å avgi sin stemme – meg inkludert.

God norsk mat

Det er lov å håpe at verken ulven, de gale aktivistene, hyttefolk med løsbikkjer eller politikerne stikker kjepper i hjula for godt norskprodusert mat fremover. Vi har fortsatt godt norsk kjøtt i butikkene – gi de matprodusentene du møter en klapp på skuldra - Det er nemlig vel fortjent!

Om meg

sal@lislegaard.no

- Bonde
- Saueklipper
Skadedyrkontrollør
- Midt i Østfold - Hærland
- Familie - kone, to og straks tre barn 
- Fjøs med kuer og sauer
- Jorder med gras og raps

 

Sponsorer